For omtrent 20.000 år siden var forrige istid på sitt kaldeste. Norge var dekket av tykk is. Isbreene gnagde bort det meste av sporene etter tiden som var før.  

Det er mye ekspertene ikke vet om naturen og dyrelivet i Norge under istiden før isdekket slukte alt.  

Antagelig var det istidsdyr som hest, bison, huleløve, saigaantilope eller ullhåret neshorn her, men forskerne har ikke funnet dem. 

Men vi vet at det var mammut her. Det er nemlig gjort 23 funn etter mammut i Norge. De fleste av funnene er av tenner eller støttenner. Bare fire funn er skjelettrester. 

Ett av dem ble gjort ved Nordre Sæter gård, en kort kjøretur fra Lillehammer sentrum. 

I 1955 fant en gårdbruker to beinfragmenter som ble identifisert som deler av skulderbladet til en mammut.

Ligger mer igjen av mammuten under bakken? Nå skal forskere få svar.

Mandag 6. mai startet en utgravning på gården i Lillehammer.

I 1955 fant Severin Blessum biter av mammutbein.

Her gravde gårdbrukeren ut en brønn for hånd.

Åtte meter ned i bakken stakk det ut to merkelige former som ble slått løs fra den harde jordveggen.

Blessum sendte bitene til Paleontologisk Museum i Oslo.

Første spadetak 

Forskning.no besøker gården da gravemaskinen tar første jafs av bakken.

Gården ligger idyllisk til med utsikt til Mjøsa. Et lite stykke opp i en bakke ligger brønnen hvor mammutrestene ble funnet for 70 år siden. 

Skuffer med jord blir fjernet rett bak brønnen. Det skal graves flere meter ned i jorden i flere etasjer. 

 Utgravingen skal fullføres på en uke, deretter skal jorden legges tilbake. 

– Det er veldig spennende å ta hull på dette prosjektet og ta seg ned til funnstedet, sier Finn Audun Grøndahl, prosjektleder for utgravingen. 

Han er konservator ved Randsfjordmuseet. Grøndahl har lenge ønsket å gjøre nærmere undersøkelser av plassen der beinrestene ble funnet. 

Jorden har ikke vært rørt siden brønnen ble laget på 1950-tallet. 

– Vi må ned dit for å finne svarene. Det er den eneste måten å gjøre det på.

Mer å finne av skjelettet?  

– Hadde vi funnet en hel mammut så hadde det vært fantastisk, sier Anne Karin Hufthammer.

Hun er professor emeritus ved Universitetet i Bergen og som er med i prosjektet som ekspert på skjelettmateriale.

Et slikt funn er ikke gjort i Norge før.

– Men veldig ofte så finner vi bare ett og ett bein, sier Hufthammer. 

– Ofte blir skjelettet vasket nedover en elv for eksempel. Beina blir avsatt på ulike steder. 

Det er ikke helt sikkert at det er et skulderblad som ble funnet. Det kan være en del av et bekken eller en hodeskalle, sier Hufthammer. 

Det er også en mulighet for at beinbitene er fra en annen art, som ullhåret neshorn eller et annet stort istidsdyr. Utgravingen vil kunne gi klarhet.  

Skal se etter DNA i jorden

Det er flere ting som gjør som gjør utgravingen spennende, synes Grøndahl. 

Mammutbeinet skal ha bli funnet i en finkornet materiale. Det ble av finneren beskrevet som blåleire. 

– Finstoff kan bevare skjelett, DNA fra planter og dyr, samt pollen, sier Grøndahl.

Andre mammutrester som er funnet i Norge har stort sett ligget i grovere materiale som er satt igjen av isbreer.

Forskerne skal ta prøver fra jordlagene som stammer fra istiden. Disse skal undersøkes for rester av DNA og pollen. 

Det er relativt nytt at det er mulig å finne gammelt DNA bare i jord. 

Hest, ulv eller planter

Med disse mulighetene håper forskerne at utgravingen kan bidra til en bredere forståelse av miljøet og landskapet på den tiden mammuten levde. 

Hva slags planter fantes her, og kan man finne spor etter andre dyr? 

– Vil for eksempel gjerne finne spor av hest, ulv eller andre dyr som levde her under istiden, sier Hufthammer.

– Vi er ganske sikre på at de var her, men vi har ikke funnet dem. 

Det er masse arter som ikke er funnet, sier både Grøndahl og Hufthammer. 

Det er funnet noen få gamle rester av rein, mammut og moskus, men ikke andre store istidsdyr. Det er funnet noen fugler, men bare ved kysten. Smådyr mangler også. 

– Hvis vi er ordentlig heldig, er denne plassen en stor ny dør vi kan åpne, sier Grøndahl.

Milde perioder 

Den siste istiden varte fra 117.000 til for 11.700 år siden, forteller Mona Henriksen, førsteamanuensis ved NMBU. 

Det var ikke tykk is over hele Norge hele perioden. Det var flere nedisinger og milde perioder, sier forskeren, som jobber med geologi som stammer fra istidene. 

– Det er de milde periodene vi er litt på jakt etter. 

Da bredte vegetasjon og dyreliv seg trolig ut igjen.

For 60.000 år siden var det veldig kaldt. Så ble det mildere med et avbrudd, frem til istidsmaksimumet bygget seg opp. Det er funnet mammut fra første delen av denne perioden, forteller Hufthammer.

Mammut-skulderen er datert til å være mellom 40.000 og 50.000 år gammel.

På denne tiden var det kanskje et steppelandskap med et rikt dyreliv i deler av Sørøst-Norge. 

Mammutsteppen ble formet av et kaldt og tørt klima, og karakterisert av urter, gress og noe busker og trær. Denne typen landskap strakk seg over store deler av de nordlige områdene av Asia, Europa og Nord-Amerika.

– Hovedmålet er å finne mest mulig av istidens flora og fauna. Likner dette på det som vi tradisjonelt tenker som en mammutsteppe? sier Finn Audun Grøndahl.

Et funn kan ha mye å si

Henriksen forteller at de rekonstruerer hva som skjedde under siste istid basert på funn som er gjort.

– Men vi har egentlig ikke så mange funn. Det er ikke mange lokaliteter i Norge som er for eksempel 50.000 år. 

– Et nytt funn vil kunne endre mye. 

Hufthammer er enig. 

– Det skal så lite til før du har revolusjonerende ny kunnskap. Plutselig må du begynne å bygge et helt annet kart. 

Breene som dekket Norge for 20.000 år siden eroderte bort mange spor. Det var noe mindre erosjon i Innlandet, der de fleste av mammutfunnene er gjort. 

– Det er noen avsetninger her og der, men man må finne dem. De ligger gjerne begravet under et morenelag, sier Henriksen. 

Morener er løsmaterialer av stein som er satt igjen når en isbre smeltet.

Håper på et lag med jord

Det blir viktig å dokumentere skiller i lag og stein etter hvert som man graver nedover, forteller forskerne. Det gir et innblikk i plassens historie tilbake til istiden. 

Henriksen forteller litt om hva de forventer å finne. 

– Litt nærmere Lillehammer er det gjort undersøkelser på 80-talllet som viser at det er flere morenelag.

Hvis morenen blir liggende lenge uten å bli dekket til av is igjen, forvitres de, og det dannes finere korn. Etter hvert blir det også jord der.

– Det er også funnet et lag med litt jordsmonn eller i alle fall forvitringslag, som tyder på at det har vært en overflate. Vi håper at vi kan finne det samme her.

– Vi har en hypotese om at mammutfunnet ble gjort i det laget. Det håper vi. 

Jakten

Finn Audun Grøndahl sier at alle i teamet har gledet seg til denne uken. 

– Jeg har egentlig gruet meg. 

– Hvorfor det? 

– Det er en jakt. På jakt er det ikke alltid man får noe. 

LES OGSÅ:

Selskapet som vil bringe mammuten tilbake mener de har tatt et viktig skritt

Vulkaner i Norge: For 300 millioner år siden var Oslo et inferno